Kategorier
Nyheter Sandnesbakken

Store lille Sandnesbakken

Sandnes alpinsenter er ikke stort, det er ikke høyt, men til fantastisk stor glede for veldig mange.

Jeg vet ikke hva som bestemmer hva et fjell er. Nordvestlandet, Jotunheimen og Alpene har jeg sett stige rakt opp fra dalbunnen som et massivt monument i granitt. Fra vinduet i en Airbus-maskin så jeg endatil Himalaya i det fjerne en gang, men likevel.

To steinkast og ett Wirkolahopp fra riksvei 885 mot paddeflate Pasvikdalen, der ligger vårt fjell. Sandnes alpinsenter. 110 gyldne høydemeter delt opp i to heng, avbrutt av et flatt parti midt i mellom. Det er ingen som har målt helningsvinkelen på det flate partiet, men skiene fortsetter å gli bare vi setter dem i retning varmestua i bunnen. Et stavtak eller to hjelper likevel godt på.

Tjueåtte sekunders ferd og femten flotte svinger etter at vi forlot toppen, står vi i bunnen ved Doppelmayrheisen igjen. En heis finansiert gjennom tippemidler, noen kommunale kroner og en solid dose dugnadsånd. Den går tregt heisen vår. Fem minutter opp, tjueåtte sekunder ned. Men den går oppover.

Ikke akkurat Chamonix..
Så sitter jeg der i varmestua en tidlig vinterdag i mørketida og gløtter på mitt nyinvesterte sesongkort. Det er bilde på, men det står ikke Hemsedal, Røldal, Oppdal eller Chamonix ved siden av. Det står Sandnes alpinsenter. Den olympiske susen over vårt alpine mekka er ikke plagsom. Med gode minner fra fjellsider hvor nedfarten faktisk varer lenger enn et billig reklameinnslag, kan man kanskje stille seg spørsmålet: Hva gjør jeg egentlig her?

Svaret er så enkelt som det er sagt. Tar man en passer, setter spissen i Kirkenes og drar sirkelen ved nærmeste skisenter, vil passeren få den samme formen som de fleste høydedrag i Kirkenes nærområde. Langstrakt og svakt bulende. Men i mangelen på skisenter som får skiskribenter til å endevende sitt repertoar av euforiske pudderstrofer, kan vi ikke sette oss ned og drømme om skibakken som aldri kommer. Moder jord stanset jobben i Troms, og glemte bort Kirkenes da hun foldet jordskorpa på vårt fennoskandiske skjold i nord. Det får vi Kirkenesværinger bare leve med, men vi lever godt. Vi har tross alt våre 110 meter mot Sandneshimmelen. Så selv om skifantaster flest knapt ofrer den geologiske krusningen ved Langfjorden et blikk, er det mer enn nok til en ettermiddags moro for alpedrømmere ved russergrensa.

Verdens beste bakke
Det er i nøden at fanden spiser fluer, heter det. På Sandnes kan vi gjerne tilføye at fluer smaker drivende godt på solskinnsdager. For når snøen har lavet ned siste døgn, og bjørkestubbene i vårt femsvingers offpisteparadis vest av Doppelmayrheisen ikke lenger vises. Ja, da blåser det en bris av alperus over Sandnesbakken. De fem lange minuttene i sakte film opp heisen har ikke tatt fra deg motet. For der står du endelig klar på hengkanten. Snøen er lett og fin og du lar plankene gli ut i det hvite havet. Sekunder senere kjenner du trykket i lår og legger når skiene spenner seg mot første sving.

Og akkurat der, i de fem svingene på åtte sekunder av tjueåttesekundersbakken på Sandnes, så glemmer vi at det ikke står Kitzbühel eller St. Anton på heiskortet du har festet til den historiske mappen i en strikk rundt høyre arm. I mitt hode er jeg i disse sekundene i verdens beste skibakke. Så får det heller våge seg at virkeligheten trenger seg frem i sjette sving og fem nye minutter med Doppelmayr venter.

Det er tross alt ganske mange av oss der ute som har vokst opp eller bodd ved en av geologiens mange krusninger. Alternativene har følgelig ikke vært mange. Da vet du at vi ikke trenger kvasse tinder og 60 graders helning for å ha det gøy på ski. Et par heng, litt godvilje og masse snø hjelper lenge det. Har du i tillegg 110 høydemeter er det jo bare velstand.

Om jeg vil anbefale deg å ta turen til Sandnes for å prøve skibakken? Jeg kan sikkert skrive opp 20 andre og meget gode grunner til å besøke Kirkenes og Sør-Varanger, enn skibakken. Men kommer du forbi en snøværsdag og har et par ski i handa, så stikk innom da. Det er overraskende mye moro i fem sekunders pudderrus.