Kjære politikere. Kommunens gamle tråkkemaskin skal ikke sendes BORT selv om SIL får overta driften. Den blir her i kommunen for å gjøre akkurat den samme jobben som før. Les vårt innspill i tråkkemaskinsaken her.
”Det vurderes om Barentshallene og kommunen skal GI BORT en tråkkemaskin til Sandnes Idrettslag”, er formuleringen mange bruker i avisspaltene.
Sandnes Idrettslag mener vi først som sist må fjerne illusjonen om at det er noe som skal gis bort her. Som at det forsvinner noen plass. Tråkkemaskinen drar ingen sted. Den sendes HJEM. Hjem til skileikanlegg, skoleskiløyper, lysløyper og alpinbakker hvor den alltid har holdt til. Anlegg som alle innbyggere i kommunen nyter godt av.
Det er viktig å huske at vi spiller på samme lag her, alle vi 10 000 innbyggere som kjemper for et variert og spennende aktivitetstilbud i kommunen. En veldig viktig del av det som bidrar til bolyst i Sør-Varanger er nettopp det tilbudet som idrettslag og foreninger bidrar med. I tråkkemaskinsaken har kommunens politikere en unik mulighet til å gi en hjelpende hånd til det frivillige organisasjonslivet med små kostnader.
Den fantastiske gaven som idrettslagene gir tilbake til kommunen er tross alt enormt mye større enn verdien av den gamle tråkkemaskinen.
Vårt samfunnsbidrag
Det er ikke tvil om at idrettslagene får uvurderlig hjelp og støtte fra kommunen. En overføring av tråkkemaskinen til SIL vil forhåpentligvis bli nok et glitrende eksempel på det. Men vi håper at de som skal forvalte kommuneøkonomien ikke bare ser på hvilke kostnader idrettslagene utgjør.
Noen av de aller mest kjente markedsførerne av Sør-Varanger kommer jo nettopp fra skimiljøet. Når personer som Vegard Ulvang, Krister Sørgård og John Kristian Dahl har vært ute og representert Norge har de aldri glemt hvor de kommer ifra. De er alle produkter av arbeidet til en rekke ildsjeler som har jobbet frivillig i idrettslagene. Ildsjelene har tatt fra sin egen fritid og investert den fritiden i idretten de elsker, for at folk flest skal ha et unikt tilbud til sine barn. Hver eneste kveld uka gjennom er det skitrening i Sør-Varanger. Hver eneste kveld er flere team med løypetråkkere ute og kjører skispor i ditt nærmiljø. Ildsjelene gjør dette helt frivillig for å skape bolyst for alle oss andre. Sør-Varanger hadde ikke vært den fantastiske kommunen den er i dag uten bidraget fra alle disse ildsjelene.
Når vi rusler rundt i Sandnes Idrettspark en onsdag kveld nå i januar i 25 minusgrader og ser at 150-160 barn og voksne fra hele kommunen tar turen til Sandnes for å gå skikarusell, da skjønner vi at vi har gjort noe veldig riktig. Vi som arrangører gjør dette helt frivillig fordi vi ønsker å skape et tilbud som er viktig for folk. Og dette skjer i et av de mest fantastiske vintersportsanleggene i Nord-Norge, bygd opp på utallige dugnadstimer av enda flere ildsjeler. De kommunale bidragene har alltid ligget i bunn, men anlegget er og blir bygget på idrettslagets initiativ med dugnadskrefter og til fri benyttelse for Sør-Varangers befolkning.
Alpinbakken
På slutten av 90-tallet fant et knippe engasjerte SIL-medlemmer ut at alpinbakken på Sandnes burde vekkes til live igjen. Med vissthet om hvor omfattende det er å få på plass en alpinheis med begrensede midler, er det nesten ufattelig hvordan idrettslagets ildsjeler kunne få til dette. Det er rett og slett en bauta av et arbeid de gjorde den gangen som det ikke er mulig å hylle høyt nok. Dermed sitter Sandnes Idrettslag med Øst-Finnmarks eneste alpinsenter i Finnmarks flotteste vintersportsanlegg.
Alpinsenteret gir uendelig mye glede for veldig mange unge sør-varangerværinger. Mange av ungdommene du finner her ser du ikke så ofte i Barentshallen, i svømmehallen eller andre arenaer med organisert idrett. Det er ikke tvil om at anlegget har blitt et meget viktig bidrag til idrettsmangfoldet i kommunen.
Alpinheisen er også drevet på dugnad, men er til tider også en stor utgiftspost for Sandnes Idrettslag. Snømangel skaper ingen inntekter, mens kostnadene for å få godkjent den årlige heislisensen løper hele tiden. Idrettslaget vil uansett aldri gi opp å drifte den kostnadskrevende alpinbakken. Tvert imot jobber vi nå med å etablere et kunstsnøanlegg. Sluttsummen på dette anlegget kan bli på både fire og fem millioner, der dugnad blir den viktigste kapitalen idrettslaget kan stille med. Dugnadsarbeid i millionklassen.
OPPSUMMERT: Sandnes Idrettslag investerer enormt mye for å skape bolyst i Sør-Varanger. La ikke den gamle tråkkemaskinen bli sendt sørover i en dårlig innbytteavtale. Invester den heller lokalt og la Sandnes IL få skape enda mer skiaktivitet og bolyst i vintersportskommunen Sør-Varanger.
Jonas Sjøkvist Karlsbakk
Styreleder Sandnes Alpinsenter
