For juniorjentene til Kirkenes og Omegn Skiklubb og Sandnes Idrettslag har sesongen vært preget av sykdom, men likevel har de prestert over forventningene. Jentene har satt seg høye mål for kommende sesong. Ett av de viktigste er NNM på hjemmebane i Kirkenes.
Tekst og Foto
Thea Ruud Tovås, Sør-Varanger Avis
– Jeg var satt ut grunnet sykdom i hele januar og februar, men sykdommen tatt i betraktning er jeg veldig fornøyd med sesongen. Men det var jo selvfølgelig ikke planene å bli syk, så hvordan sesongen hadde blitt hvis jeg ikke hadde blitt syk tør jeg ikke tippe på, sier Ine Løvlien (17) fra KOS. Det var luftveistrøbbel som plaget Løvlien i vinter. Sandnes ILs Agnete Eliseussen og Ida Traa Celius, begge 15 år, har også en lysende fremtid innen langrennssporten, men også for dem har årets sesong bydd på utfordringer.
Ukontrollerbart
– Under fjorårets sesongs siste skitur falt jeg og brakk armen. Det var ikke engang et stygt fall, men jeg måtte gå med gips i 20 uker, minnes Traa Celius.
– Det bremset oppkjøring til årets sesong kraftig. Så fikk også jeg problemer med luftveien i vinter og måtte kutte ned på treningen, sier hun. Klubbkameraten hennes, Eliseussen, hadde «kun litt astma problemer», som hun selv sier.
– Så det var ikke så ille, understreker Eliseussen. Uten at jentene kan peke på hvorfor luftveisproblemer er en hyppig sykdommen blant dem, tror de det bunner i selve idretten.
– Altså, vi utsetter lungene og luftveiene for store belastninger når vi er på trening og i konkurranser. Men vi prøver så godt vi kan å ikke bli syke. Dessverre er det en slik ting man ikke kan kontrollere hundre prosent, legger Løvlien til.
Høydepunkter
Men tross alt dette er jentene godt fornøyde med sesongens resultater. Løvlien presterte over forventningene hun hadde for sesongen.
– I det siste rennet jeg gikk før jeg ble syk, i den første norgescup-helgen, gikk jeg inn til en fjerde plass på 5 km klassisk. Der hadde jeg satt meg topp ti som mål, så da overrasket jeg til og med meg selv. Jeg følte ikke at kroppen var helt på topp før rennet, men det var den visst. Så det var ekstra synd at jeg ble syk og ikke kunne følge opp det resultatet, forteller Løvlien. I hovedlandsrennet, et norgesmesterskap, gikk Eliseussen opp 80 plasser fra året før. Fra 114. plass til en 34. plass.
– Og det er jeg veldig fornøyd med. Jeg hadde virkelig ikke trodd jeg skulle gå frem så mange plasser, sier Eliseussen.
– Det var vel ingen klare høydepunkt i sesongen som har gått, men jeg endte på 29. plass i Hovedlandsrennet og er godt fornøyd med det. Men jeg skal innrømme at jeg hadde håpet på en bedre plassering.
Dørstokkmila
Nå er sesongen på hell, men oppkjøringen starter allerede nå i mai. Sesongen starter derimot ikke før i desember. For skijentene som vil nå langt er trening et must, uansett sludd og regn, eller sommerferie.
– Det er dager da jeg virkelig ikke har lyst til å dra på trening. Da er det viktig å huske på hvorfor jeg driver med dette. Dessuten blir det alltid bedre når man først kommer seg på trening. Det er hyggelig folk og det er jo egentlig gøy å trene, sier Traa Celius.
– Den berømte dørstokkmila har jeg måtte overkomme mange ganger, bekrefter Løvlien. Noen ganger har de falt for fristelsen og droppet en trening. Likevel tror de ikke at de hadde klart å sitte foran tv’en en hel helg.
– Om jeg ikke hadde drevet med langrenn, hadde jeg drevet med en annen sport. Da jeg var yngre spilte jeg fotball og turnet, i tillegg til langrenn. Så jeg har alltid likt å være i aktivitet, sier Løvlien.
Nordnorsken
Treningen tar mye tid, sommer som vinter. Men det er det som må til når målet er å nå så langt som mulig innen langrennssporten.
– Men hvis jeg ikke har oppnådd noe innen fire eller fem år, må jeg kanskje utdanne meg og få en jobb, ler Løvlien. Hun får støtte av Eliseussen og Traa Celius som også vil prøve å nå så langt som de kan.
– Det som henger høyest er å prestere jevnt som senior, og delta i OL eller VM, mener Løvlien. Neste sesong rykker hun opp en aldersklasse, til 19/20, og hun tror det vil bli tøft allerede der.
– Jeg vil nok falle litt resultatmessig, men jeg har fortsatt som mål å hevde meg også i den klassen, sier hun. For alle jentene skiller likevel en ting seg ut i den kommende sesongen. Å arrangere nordnorskmesterskap på hjemmebane blir spesielt.
– Da er målet å ta medalje i nordnorsken, sier de tre enstemt.